Som utdanna faglærer i kunst og håndverk er arbeid med tre noe av det jeg bør mestre. Lærer i sløyd er faktisk noe jeg ifølge papirene mine skal meste veldig bra. Vel, vel....
Jeg hadde noen timer med trearbeid på høgskolen, men det meste av det jeg kan har jeg lært på oppussingsprogram på TV. Problemet med det er at jeg tydeligvis må ha en feiloppfatning av tempoet på det som gjøres. For på TV er det enkelt og det går fort, så da skal det gjøre det når det er min tur også.
Det samme skjer hver gang - jeg bråtegner en tegning som ikke er så nøye, fordi jeg veit jo at det er veldig enkelt å bygge en firkanta kasse (eks smykkeskrinet og kaninburet mitt). Jeg begynner alltid saginga lenge før jeg har planlagt alt det andre. Hvis det er muligheter for å begynne å sette sammen, gjør jeg også det på et tidlig tidspunkt. Og så plutselig - åj sann...her var det noe ikke ikke stemte helt...
Så da er det å begynne å rette på feilen. Men det må gå fort, for det var jo absolutt ikke medberegna i tida at det skulle gå gæærnt nå. Etter at det er retta på ser jeg hver gang at det her ble vel kanskje ikke så fint..noen ujevne kanter og litt lenger på den ene sida enn den andre. Men pytt sann - det her skal jo ikke selges. Det er jo ikke så farlig - poenget er at jeg skal bli ferdig i dag! Uansett om det er kanininbur eller nattbordet vi lagde i dag, så har det ikke mange timer på seg til å bli ferdig.
Så i dag har vi altså fått en nytt nattbord (eller egentlig en slags sperring så kaninene ikke kommer under senga). At vi kanskje ikke hadde all verdes erfaring viste seg vel allerede på Maxbo. Vi visste vi trengte hjelp, men vi ante ikke hvilket spørsmål vi skulle stille. Følte at å si "Vi skulle hatt litt planker vi..." ikke var helt det rette... Men vi fikk da til slutt noe vi kunne bruke. Så var det bare å begynne å snekre. Først ble selvfølgelig hele greia 1 cm for bredt til å få plass. For å få det til å passe, tok Andreas å tegna en ny strek på frihånd vi skulle sage etter. Det anbefales ikke til gjentagelse, da en strek på frihånd alltid vil være mye mer ujevn enn en som er laget etter en linjal el. Da den noe ujevne kassa var satt sammen, skulle jeg slipe ned ujevnhetene, men slipemaskina var jo selvsagt på det eneste stedet vi ikke har leita i leiligheta og boden. Så da var det på'n igjen med stikksaga. Til slutt måtte vi bare stoppe opp med å rette opp, for rett ble det ikke uansett og nå var det rett før hele greia var i ferd med å ødelegges. Men med litt pussepapi for hånd og litt maling ser det nå ikke så altfor ille ut.
Men å ha meg som sløydlærer tror jeg vi skal vente litt til med....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar