Friskmeldt kanin

Endelig er Ida hjemme! Jeg har vært så innimari redd for at vi kunne miste henne, men heldigvis er hun på plass. Jeg tror Erik har savna Ida mye i helga - ihvertfall mener jeg at det kan ha sett sånn ut. Derfor forventa jeg før første gang å se en kanin først bli overraska og deretter juble inni seg når Ida var tilbake i dag. Men gjorde han det? Nei - han løfta ikke et øyebryn og var og bli sittende på den øverste hylla inni buret mens Ida satte seg nederst. Jeg kan ikke skjønne annet enn at han må ha trodd at Ida forlot han frivillig, og at det ble litt vanskelig for han å skjønne hvordan han skulle reagere da han endelig fikk se henne igjen. For glad det ble han - for da vi kom tilbake fra butikken satte de tett-i-tett mens Erik slikka Ida på ryggen!

Da er det bare å håpe at en slik happy-ending er rett rundt hjørnet for Jan Fredrik og....