Tidlig fredag morgen

Det overrasker meg hvor mye jeg føler at jeg opplever med å reise kollektivt til og fra jobb. I dag tidlig var jeg altfor sent ute. Fordi vi har sommerfest etter jobb skulle jeg dra i høyle hæler og hadde med altfor tung bag med klær. Jeg følte meg ganske fin i det jeg gikk ut døra, men måten jeg løp for å rekke t banen på var alt annet enn fin. Høye hæler, tung bag og løping kl halv ni på morgenen er en utrolig dålig kombinasjon.... Det førte ihvertfall til at beltet på jakka mi falt ut, så etter at jeg akkurat rakk å kaste meg inn på banen, var det tid for å sette på det igjen. Anpusten og med sjelvende bein, var jeg tydligvis ikke så treffsikker bakpå ryggen, for plutselig hører jeg en mann si: "Jeg kan hjelpe deg jeg!" Så på den ellers så stille og "jeg-later-som-jeg-sikke-ser-noen-her" banen, møtte jeg en overraskende hyggelig mann i dag tidlig. Og når jeg møter mennesker som overrasker meg positivt, klarer jeg heldigvis å glemme all ekkel løping altfor tidlig på morgenen.