tirsdag 23. november 2010

Novemberdepresjon og eksamensangst

"Ukene er tøffe nå. Vekkerklokken ringer stadig flere ganger om morgenen. Når klokka passerer fire har mørket allerede teppelagt byen. Ute er det så surt at venner sitter hjemme heller enn å møtes. Influensaen herjer, trærene er strippet av seg all prud og fotballsesongen er over. Novemberdepresjon er i ferd med å etableres som begrep. Finnene, våre dystre naboer, har døpt november "dødsmåneden". For hva gleder vi oss over i noevmeber? Lite."
utdrag fra Aften 23. november av Andreas Slettholm

Jeg følte meg litt truffet kan du si, der jeg nettopp hadde åpnet avisa, etter min krisesamtale med Andreas om hvor håpløst alt var. Om at det i bunn og grunn bare er meg selv som psyker meg ut, og gjør at det meste virker håpløst. Det var forsåvidt greit å bli påminna at det helt høyst sannsynlig bare har noe med årstida å gjøre, og at jeg sitter i samme båt som veldig mange andre. Men jeg kjenner at jeg har jo en ting i tillegg til at det er november som gjør at livet for øyeblikket er satt på vent - e k s a m e n.

15. desember kl 17:00 er tidspunktet jeg regner med jeg kan begynne å leve normalt igjen. For makan til eksamensangst viste jeg ike at jeg kunne få. Jeg har da hatt eksmen før, men for øyeblikket virker det ikke akkurat slik. At hele livet mitt om dagen på en eller annen måte handler om barn mellom 0 og 3 år, og det faktisk er det jeg skal ha eksamen i, virker heller ikke å påvirke angsten noe særlig. En studievenninne sa til meg på telefon i forrige uke, at skulle man ha en A så måtte vi gjøre sånn og sånn. A du liksom... eller B eller C. Det er bare en ting som teller: å stå!! Alt over det kommer til å bli som å komme til de beste himmelen! De forferdelige kjedelige med denne formen som angst jeg tydeligvis har blitt rammet av, er at den ødelegger all min fritid, mens jeg samtidig forsøker å fortrenge at det er et problem, dvs jeg legger ikke store innsatsen i å lese noe særlig. Det er ikke fordi jeg ikke vil eller mener jeg har kontroll - det går liksom bare ikke. Men jeg prøver jo litt innimellom allikevel, og da jeg sendte et blikk over bordet nå nylig så jeg at kaoset der så omtrent ut som kaoset inni meg.



Så her sitter jeg altså å prøver å skaffe meg en oversikt over pensum, sammen med visumsøknader, julegavepapir, posten fra jeg-veit-ikke-når-men-den-burde-sikkert-ha-vært-kasta, serviettene fra middagen og KK. Og dette bordet skal liksom være ryddig.... det blir vel når julepynten kommer opp 15. desember det da...

3 kommentarer:

Marianne sa...

Det kommer sikkert til å gå kjempefint :) Visumsøknad? Hvor skal dere reise? Lykke til med lesingen!

Hilde sa...

Ja, om jeg står går det kjempefint!!

Vi bestilte flybilletter til Ghana i går, så 29. januar blir det Afrika igjen:)

Marianne sa...

Så bra, det blir vel gøy å se igjen "gamle trakter" :)