Ferierapport fra Kumasi

Litt overraskende nok viste det seg at jeg kom inn paa bloggen min selv om jeg er i Ghana. Vi kom nettopp over et helt fantastisk internetsted, og det er det mest moderene greiene jeg har sett paa en uke. For akkurat naa foltes det veldig godt aa ha en saann luksus igjen. De siste to dagene har handla mye om aa faa dekka primaere behov - til tross for at vi er i en storby som Kumasi akkurat naa. Men naar alle restaurantene er stengt, strommen kommer og gaar (noe som gaar helt greit dersom man ikke skal prove aa sove uten vifte eller aircondition) og hotelrommet vaart har ikke hatt vann paa en god stund. Saa her gaar vi hele tiden paa leting etter noe greit aa spise, noe annet aa drikke enn vann og en do som fungerer.

Men naar det er sagt - ellers er Ghana det like fantastiske landet som jeg huska det som! Vi har reist en god del rundt denne uka, men det meste av det har jeg forsaavidt sett for. Det var bare veldig goy aa se det igjen! Og da spesielt Mampong Bebies Home. Heldigvis hadde nesten alle barna jeg jobbet med kommet tilbake til familiene sine, men et par av dem var der fremdeles. Og selv om det ikke var noen av hjertebarna mine som virkelig har sittet fast i hukommelsen min, huska jeg begge to. Den ene gutten var den siste babyen som kom, saa jeg saa han forste gang da han var en dag gammel. Men han var heldigvis blitt litt av en morsom fyr naa! Heldigvis er barna der stort sett veldig glade, saa man gaar liksom ikke rundt og er trist naar man ser dem. Det ene jeg tenkte over var begrepet 'tilknytningsadferd' som plutselig fikk en helt ny dimensjon da jeg saa ordentlig etter hvordan barna reagerte da de saa oss. Full jubel fra forste sekund, og alle ville sitte paa oss. Og noe er vel galt naar et barn rundt to aar har sett deg i ca fem minutter og begynner aa graate naar du lofter det bort fra fanget ditt.... Saant blir jeg ganske trist av...

Det som derimot var ganske hyggelig var at de fleste ansatte kjente meg igjen! Styreren visst med en gang hvem jeg var, og hun visste noyaktig hvilke barn som var der i de to mnd for tre aar siden da jobba der. Imponerende! Jeg besokte ogsaa min gamle vertsmor og hennes barnebarn. Saa med andre ord var det veldig vellykka aa komme tilbake til Mampong!

Naa sitter vi altsaa i Kumasi igjen, og jeg haaper vi klarer aa oppdrive et sted vi kan spise middag etterpaa. Hvis ikke kommer vel knekkebrodpakka vaar godt med igjen (vi hadde med to pakker, og det er jeg veldig glad for!!) I morgen tidlig drar vi ned til kysten for standliv og litt mer luksus helt paa slutten. Vi har allerede bestilt tre netter paa et veldig bra hotell med basseng og greier, saa vi avslutter nok ferien vaar med aa ikke vaere frustrert over alt som ikke virker.