Noen baller i luften

Jeg drømmer hele tida om den større leiligheten, rekkehuset, huset og hagen jeg en gang kommer til å få. Jeg drømmer om hvordan det skal se og om alt jeg kan gjøre for å få det slik jeg vil.

Nå er det sånn at vi har bestemt at vi skal fortsette å bo hvor vi bor en god stund til, men ikke lenge nok til at begynner å gjøre det store, kostbare endringene. Nå trenger vi forsåvidt ikke gjøre det heller, for leiligheten vår er jo i veldig god stand. Det er bare det at det virkelig klør i opppussingedelen i hjernen min! Jeg bare må forandre på noe - hele tida! Jeg kan jo faktisk ikke stort om oppussing heller, så det er jo like greit at det ikke det er muligheter for at ideene mine får løpe løpsk, men på en eller annen måte må det bare ut. Så i påska har dere jo sett at jeg har gått grundig til verks med oppussing av kanoen. Den er jo så si ferdig (borsett fra at vi må gå over både med turkis og hvitt en gang til, da vi har både snudd kanoen på "hodet" og sjøsatt den før malinga var tørr. Noe jeg kunne ha sagt på forhånd at kom til å skje da jeg begynner å kjenne tålmodigheten min)Ihvertfall - kanoen var ihvertfall ikke tørr da jeg reiste på butikken på påskelørdagen for å kjøpe enda mer maling. Jeg måtte være sikker på at jeg ikke sto uten maling hvis jeg fikk en fridag i Oslo. Og takk og lov for det, for i dag har jeg fått malt mer! Et skap har skifta farge (bilde kommer når jeg har fått det på plass)og lag både en, to og tre ble malt litt om hvernandre. Jeg har også kjempet imot i dra på Plantasjen i dag, for jeg har et sterkt ønske om å få balkongen vår til å blomstre så fort så mulig. Jeg tenkte at det kanskje ikke var så lurt å begynne å grave og plante så mye da det har vist seg at jeg har fått noe som kan minne om senebetennelse i håndleddet etter en lengre kanotur på søndag. Jeg burde kanskje ha latt være å male og, men det var ikke mulig å la være. Og nå - rett før leggetid finner jeg senga vår full av rammer også. Jeg endte opp med å bare ta bilde av rammene slik de lå, for det prosjektet med rammene er ikke noe som engang ligner på ferdig, men jeg måtte bare begynne litt... For alt jeg kommer på at jeg skulle ha gjort, det skulle jo aller helst ha vært ferdig i går. Så egentlig må jeg vel bare si takk og lov for at jeg faktisk ikke har noe hus å pusse opp om dagen, for det er tydligvis mer enn nok å gjøre i denne bitte, lille leiligheten!