Blomsternytt

Da er det på tide med en liten blomsteroppdatering igjen.
Fingrene veksler veldig mellom å være lys, lys grønne, til å ha en overraskene klar grønnfarge. Vi har hatt noe mindre heldige prosjekter i år, men nå ser det ut til at det går rette veien her. Bildet under er før og nå av blomsterkassene på balkongen:

Jeg veit ikke om å skryte av at stemorene blomstrer og vokser som bare det gjør særlig inntrykk på litt mer drevne plantefolk, men jeg er allikevel veldig fonøyd! Det er lurt å satse på noen enkle bomster slik at det ikke tar motivasjonen min helt.

Itillegg til blomster har vi hatt et (flere) forsøk på å få egne tomater. Forsøk en gikk som tidligere nevt rett i døden. Planta levde maks en uke, før det ble gjødsla ihjel. Forsøk to var en plante som nærmest vokste oss ut av huset. Den ble nesten like høy som meg da da den knakk. Vi har den fortstt, men kjempeplanten har bare klart å gi en en bitte liten grønn tomat. Forsøk tre var en plante vi fikk av pappa. Den var liten, men hadde allerede fått noen små tomater da vi overtok den. Nå har den fått flere tomater og jeg hadde vel egentlig aldri trodd at tomatene ville bli røde noen gang, men nå ser det faktisk ut som de har tenkt å bli røde allikevel!

Det siste innslaget som "beviser" mine grønne fingre, kom som en stor overraskelse. Jeg hører folk sier at orkideene deres blomster gang på gang som om det er den enkleste sak i verden. Jeg har prøvd alle triksene, men det har bare resultert i orkideblader. Jeg har hatt tre orkideer i mitt liv - den ene spiste Ida opp og de to andre er noe bladgreier som jevnlig har fått vann. Den eldste fikk Andreas av meg da vi hadde vært sammen i et år, så det vil si for over tre år siden. Bladene har vokst som bare det, og det vokser stadig ut sånne rare, grønne stilker. Den har blitt pynta med en jukseblomst i mange år, men her om dagen kunne jeg oppdage at den ene rare stilken faktisk var en ordentlig stilk med skudd!

Så her har tydligvis den tre år gamle orkideen vår tenkt å blomstre igjen! Det gjør meg mer enn glad, for endelig kan jeg tro på symbolikken av blomstene Andreas og jeg har gitt hverandre som noe bra. Jeg liker egentlig veldig godt å få blomster, men har litt problemer med at blomstene fra Andreas til meg meg dør (eller motsatt).... Men den her hadde ikke tenkt å gi seg så lett! (så jeg banker mange ganger i bordet nå for at ikke denne dør!!)