tirsdag 28. juni 2011

Silva-savn

I helga som nettopp har vært, var Andreas og jeg i bryllup i Bergen (eller Øygarden for lokalkjente), og siden det passer dårlig for en liten hund å både være med å bryllup og å være alene hjemme i 3 dager, ble Silva sendt til barnevakten sin torsdag kveld.




Den beste barnevakten for Silva er i Moelv, og av praktiske årsaker skal hun være der helt til fredag. I dag er det bare tirsdag og vi har snart hatt to hele dager i Oslo uten hund. Ut av de to dagene har jeg merket at det er sant at jeg elsker den hunden! Andreas og jeg jeg pleier å tulle med at Silva er midtpunktet i familien og hovedfamiliemedlemmet, og selv om jeg har mistenkt det lenge, så har nok det aldri bare vært tull.



Jeg savner Silva helt utrolig mye, og jeg skjønner liksom ikke helt hva jeg skal bruke dagene til. Det blir liksom meningsløst å gå tur uten henne. Andreas og jeg vurderte om vi skulle ta med oss grillmaten vår å grille et annet sted enn hjemme i dag, men uten Silva var det ikke noe vits dra noe annet sted. Vi har snakket om at vi glad Silva bare er på ferie og ikke er død.



Jeg jobber mye med foreldre som synes det er vanskelig å gå fra barnet sitt i barnehagen, men selv om jeg ikke har barn, skal jeg vedde på at jeg veit ganske mye om hva de snakker om! Første gangen vi reiste fra Silva gråt jeg, men selv om det ikke lenger kommer tårer når jeg blir adskilt fra henne, så tenker jeg utrolig mye på henne. Jeg kunne ha ringt mamma og pappa to ganger om dagen før å høre om hva hun har gjort, og uansett hva de svarer smiler jeg fra øre til øre når jeg hører dem fortelle om dagen hennes.

Det er ihvertfall godt å vite at Silva har det veldig bra i ferien sin, og i dag har jeg fått et par bilder av Silva som har lært seg et nytt triks mens hun har vært borte:


Se hvor flinke Silva og Zara er! Kommandoen er "vær pen!", og det er ikke disse hundene dårlige til! Gleder meg til å se triksene live, men mest av alt gleder jeg meg selvfølgelig til å se Silva.


Sånn avslutningsvis kan jeg si at hvis jeg bare tenker meg om, har jeg ingen problemer med å forstå hvorfor hunden vår har utviklet seprasjonsangst. Det kan se ut til at miljøet kan ha påvirket henne litt!


2 kommentarer:

Anonym sa...

Å, du er så skjønn, Hilde! Ingen tvil om at du er en god mamma for Silva. :) Også så søtt triks hun har lært seg. ;)

Jeg leser alle innlegg altså, men skriver nesten aldri noe.. Men setter pris på alt du skriver og leser med iver. Du er så kreativ også!

Klem fra Mette Almås

Hilde sa...

Hyggelig at du leser bloggen min og takk for at du har trua på at jeg er en god mamma for Silva!