Hjemreisen

Etter jobb og fysio-time i dag gikk jeg nationalteateret stasjon for å ta banen hjem. I det jeg ankom stajonen tittet jeg på klokka: 14:58. Går det an å ha mer uflaks?? Banen min gikk for sikkert 1 minutt siden og det er minst 15 minutter til neste bane!

Jeg tenker at jeg kanskje rekker å løpe opp for å ta bussen som skal gå 50 meter lenger borte omtrent nå. I det jeg kommer opp ser jeg bussen langt der nede. Ikke sjans i havet at jeg kan rekke den... Er det mulig å løpe alt jeg kan for å håpe at jeg tar inn igjen bussen på neste holdeplass? Jeg slår det fra meg etter at jeg har forsøkt på det tidligere og avstanden er tydeligvis litt lenger enn jeg egentlig ser før meg. Jaja - ti minutter til neste buss og..hva skal jeg finne på imens?

Jeg rusler ned til Norway Designs bare for å se på fine ting mens jeg venter. Der nede kommer jeg over en bok jeg bare er nødt til å se nærmere på. I det jeg legger den fra meg ser jeg at klokka begynner å ligne faretruende mye på det som var neste t bane tid. Jeg går fort tilbake til t banestasjoen og når jeg ser på sanntiden er det ikke til å tro: Jeg mista nok en bane og det er søren meg 15 nye minutter til min bane går!

Da var det ut igjen av stasjonen, jeg begynner å vandre målløst oppover Karl Johan mens jeg tenker på hva jeg kan finne på. Jeg ser det er er mange stand for forskjellige partier man kan stemme på, og siden jeg fortsatt ikke har det klart for meg hva jeg skal stemme, er det tid og sted for å finne ut det nå. Jeg går bort til noen aktuelle partier og hører litt om hva de mener om ting og tang. Etter jeg har snakka med noen er det på tide å prøve å komme meg hjem - igjen...

Litt motvillig går jeg mot Stortinget T bane stasjon denne gangen. Jeg ser klokka begynner å nærme seg fire - hvilket betyr enda flere på banen enn da klokka var tre. Og på Stortinget går folk bare på banen og ikke av. Og av en eller annen grunn mener Ruter at det er en god ide å kjøre med halv togsett opp til Bergkrystallen. Det aner meg hva skags t banetur jeg har i vente. Jeg orker ikke forholde meg til tanken - jeg har gjort mange utgaver at hjemturen for å stå minst mulig på denne stappfulle ruta. For å utsette det uunngåelige stikker jeg innom en skobutikk og tar med meg et par sko hjem. Jeg ankommer T bane stasjonen, og denne ganger er det i det minste bare 6 minutter til banen kommer.

Og ganske riktig - det kommer et smekkfullt tog hvor sistemann som går på så vidt kommer seg innafor døra. Jeg prøver å finne en passe ok plass å stå slik at jeg kan få en følelse av å fortsatt kunne puste. Og det er da jeg virkelig skjønner svaret på det den ene politkeren spurte meg om: hva er du opptatt av?

Jeg er tydeligvis rimelig misfornøyd med kollektivtransporten i Oslo, jeg bruker tidvis veldig mye tid på å forsøke å unngå det jeg misliker - og jeg har endelig avgjort hvem som skal få min stemme på mandag.