Dårlig hunde-mamma

I dag har jeg vært en dårlig mor for hunden min. Jeg er helt skamfull over meg sjøl - jeg sitter jo her og studerer pedagogikk (hvilket er veldig overførbart til hundehold) - også klarer jeg å gjøre en tullete, dårlig feil ovenfor Silva. Jeg har hatt dårlig samvittighet siden det skjedde på lufteturen i ettermiddag, og jeg tenkte jeg kunne fortelle om hva som skjedde her.

Vi tok "den vanlige runden" (alle rundene vi tar har et navn, og spørs om dette er den vi har tatt oftest) og Silva fikk være en lykkelig, løs hund på turen. Vi gikk inn i det lille skogholtet som ligger i nærheten, og i enden kunne jeg se at det var mange hunder som hadde samlet seg i den forholdvis nye hundeparken på Manglerud. Faktisk har jeg aldri sett så mange der på en gang, så jeg tenkte at her er det hyggelig for både liten og stor å stikke innom. Det vil si; jeg veit vel at Silva ikke liker sånne parker, men kanskje det kunne gå den gangen her?
Jeg skjønte vel egentlig at hun var svært lite intressert da hun fikk øye på alle hundene og løp i motsatt retning av meg. Jeg ropte på henne, men da hun kom til meg, begynte hun å løpe tilbake der vi kom fra. Over-ivrige-Hilde skulle jo inn i hundeparken, og festa dermed båndet på Silva. Silva godtok til slutt å gå inntil gjeret på parken, mens jeg syntes det var såå morsomt at alle hundene plutselig hadde samlet seg for å se på Silva. Vi måtte bare inn her! Vi kom opp til porten, og etter at Silva hadde bjeffet på avstand, tok bjeffingen slutt og hun bare stritta i mot. Jeg dro i båndet hennes, for det her går jo så bra!! Silva nekta, og jeg valgte sleipeste utvei: jeg løfta henne opp. Jeg bar henne rett inn i parken og plasserte henne midt mellom 7-8 hunder som var veldig fornøyd med at Silva tok turen innom. Min stakkars, lille hund bare pila rundt og hoppa opp på meg for å be meg innstendig om å gå. Når de andre hundene ble for innpåslitne gjorde hun alt hun kunne for å få de på avstand. Og ved siden av står jeg: "Det her går så bra, Silva!" Særlig! Hunden min var redd, frustrert og irritert og jeg mente fortsatt at hun hadde godt av å trene på det her. Til slutt skjønte jeg Silvas beste og vi kom oss ut derfra, vel vitende om at hun absolutt ikke hadde trent på noe som helst. Det eneste jeg har oppnådd er en hund som antagelig hater hundeparker mer enn noen gang, og en stk pedagog som er rimlig flau over seg sjøl.....