Shoppe-avhengihet

Jeg har tidligere skrevet om min avhengihet av sjokolade, og nå har jeg konstanstert enda en avhengihet jeg nødvendigvis må ha. Jeg deler nok denne avhengiheten med ganske mange andre, men det var først i dag jeg skjønner at avhengiheten er nødt til å være fysisk. Denne gangen handler det om å være avhengi av shopping.

Som sikkert folk flest har også jeg en plan om å kjøpe minst mulig unødvendige ting støtt og stadig. Sånn i hverdagen går dette ganske greit, jeg sørger for å gå direkte på bussen eller banen og rett hjem. Jeg går gjerne innom Bunnpris, men akkurat der inne trigges ikke shoppingbehovet. En gang i blant havner jeg i byen uten at det er planlagt, og jeg sprekker ca hver gang. For å gjøre minst mulig skade, er trikset mitt å gå innom Søstrene Grene, for da får jeg gjerne kjøpt noe jeg ikke trenger til en svært lav pris, og shoppingbehovet er blitt dekket for den omgangen.

I forrige uke gjorde det jeg liker aller best; jeg lot meg selv få noen hundre kroner til fri disposisjon på klær på salg. Og det er i slike situasjoner jeg kan kjenne på at dette handler om noe fysisk som skjer inni kroppen. Jeg kjenner at jeg aller helst bør være alene på en slik shoppingrunde for å kunne nyte shoppingen optimalt. Jeg kjenner en stor glede av å dra meg meg en haug med klær inni prøverommet for å så pukke ut en nesten like stor haug som jeg vil ha med hjem. I det jeg går ut av butikken er jeg i en skikkelig lykkerus, og den dobles i det jeg gjør samme prosedyre i en annen butikk. Når jeg har skjønt at nå har jeg kjøpt litt mer enn hva jeg egentlig syntes var greit, er det bare hoppe på første bussen hjem. I slike situasjoner finner jeg ingenting som ligner på dårlig samvittighet, bare ren og kjær glede. Og en liten stund etterpå blir jeg egentlig litt flau - går det virklig an å være så materialistisk? Men det gjør det tydeligvis....

Det andre tegnet på shoppingavhengihet kjente jeg i dag. I går beslutta familierådet at fra nå skal alle penger spares slik at vi kan få råd til den ferien vi aller mest vil ha til sommeren. Det betyr ingenting, absolutt ingenting, av tull og unødvendigheter skal kjøpes inn. Da jeg var fornuftig i går kunne jeg garantere meg selv at jeg ikke trenger klær, sko, vesker eller interiørgreier de neste 6 månedene. Det var derfor med godt mot jeg sikta mot Oslo City i dag fordi jeg skulle kjøpe et brød. Jeg var fast bestemt på at jeg skulle gå direkte ned i underetasjen, men idet jeg kom innefor døra skjønte jeg at dette var en test. Jeg må faktisk gå forbi en god del butikker for å nå Meny, og selvfølge har alle butikkene svære skilt som sier "SALG! -30% -50% -70%" Jeg kjenner at jeg nesten blir uvel, og jeg veit at jeg kan ikke stoppe opp nå. Jeg tenker: "Bare gå forbi. Det eneste jeg skal kjøpe, er et brød. Kom igjen! Dette klarer du!" Og jeg går forbi et par butikker, før jeg bare måå innom å se på noen vesker. Jeg finner selvfølgelig en som er skikkelig fin til bare halvparten av det den vanligvis koster. Samtidig kjemper jeg imot meg selv. "Så svak kan du bare ikke være!" Jeg blir en slag blanding av lei meg og irritert for at jeg ikke bare kan ta den med og ta økonmoiske beskymringer en annen gang. Jeg skjønner at her er det egentlig bare å komme seg ut så fort så mulig, få kjøpt brødet, og ta første T bane til Ryen.

Så da gjorde jeg faktisk det. Men er jo innimari spent om det er fysisk mulig å ikke kjøpe noe jeg ikke trenger på 6 måneder....