Bye, bye wallsticker

Det begynner kanskje å bli klart for alle som er innom bloggen en gang i blandt at jeg er veldig glad i ting. Nye ting gjør meg glad. Noen nye ting forelsker jeg meg helt i og forelskelsen kan vare lenge. Noen av tingene er jeg så glad i at det kan kalles kjærlighet og jeg ville ikke ha gitt fra meg for alt i verden.

En ting jeg en gang ble stupforelska i, var wallstickeren på soverommet.

Leiligheten var ny og jeg kunne gjøre det akkurat som jeg ville. Da jeg fant denne wallstickeren på nettet var det ingen tvil; denne skulle jeg ha! Den kosta mye og måtte bestilles fra Danmark, men dagen jeg endelig kunne hente den på Posten var en stor dag. Det var vanskelig å vente til Andreas kom hjem slik at den kunne settes opp, og jeg var så ivrig at jeg ikke hadde tid til å vaske veggen først. At det resulterte i at den istedet måttes limes på med skolelim, hadde egentlig ikke så mye å si. Den var endelig på min vegg! Det perfekte soverommet, med den perfekte wallstickeren!

Tida gikk, og det skulle vise seg at vi muligens hadde tatt et litt dårlig valg av møbleringen på rommet. Senga måtte flyttes, og det betydde at to skap ville komme foran wallstickern. Jeg ville heller flytte enn å sette to skap foran den, og gleden var på ny stor da jeg i fjor fant ut at skapene kunne legges ned slik at wallstickeren igjen kom til sin rett.

På samme tidspunkt begynte den å irritere meg. At den skulle være utgangspunkt for alle forandringer jeg ville gjøre med rommet.Men herlighet - jeg kunne jo ikke ta ned den jeg engang elsket så høyt. Den var jo "ment-to-be", den skulle prege veggen vår til vi en gang skulle flytte. Det var jo derfor det ikke spilte noen rolle om den var limt fast.

Igjen er det en del ting som må farandres på soverommet. Jeg innser at skapene faktisk ikke kan ligge, det er klin umulig å få noe som helst ut av dem. Itillegg må jeg male den lilla fondveggen. Så to spørmål har kverna rundt i hodet mitt lenge: hvor skal jeg gjøre av skapene slik at de ikke forstyrrer wallstickeren, og hvilken farge skal jeg velge skik at den passer sammen med wallstickeren?

Jeg ser at wallstickeren jeg engang elsket bare er blitt til en wallsticker som styrer alle valg som skal tas på soverommet. Den har overtatt all kontroll, men minnene som det flotte som en gang var gjør at det er ikke bare å kvitte seg med den. For noen dager siden tenkte jeg tanken før første gang: Skal jeg bare ta den ned? Dersom jeg er helt ærlig med meg selv, har den og jeg egentlig vært på vei bort fra hverandre lenge. Forholdet mellom oss begynner å bli en vane.Den bare er der, og jeg synes den er trygg å ha. Men tenk om jeg angrer? Da er det ingen vei tilbake.

I går reiste vi skapene og satte de delvis foran wallstickeren. Jeg var på vei til å ikke bry meg om hva denne wallstickeren forventet av meg, og da da selvtilliten var på topp tok jeg å løsna på en liten flik av den. "Jeg tar den ned" sa jeg til Andreas. Men jeg gjorde jo selvfølgelig ikke det. Jeg tordte ikke. Da ville det vært for sent å angre.

I dag har jeg igjen prøvd ut litt forskjellig på rommet, og plutselig var nok nok! Jeg dro i klistemerket slik at det revnet fra hverandre og jeg skjønte at dette skal jeg klare. Så nå er den rett og slett ute- ute fra soverommet og ute av livet mitt. Og det jeg kjenner er en følelse av å være lettet. Endelig er det jeg som kan bestemme hvordan soverommet skal se ut - og ikke en lilla wallsticker. Så til helga blir det fargeprøver sjekkes ut, og kanskje blir det en ny farge på fondveggen og!