Jeg måtte ha en liten blomstersamtale med en av mine kolleger i dag, og plutselig skjønte jeg hva hagefolka mener med "prikling". Man skal jo pirke ut en og en sånn liten plante og sette den oppi en ny potte. Men jeg har da ikke plass til flere potter, så jeg måtte bare pirke dem ut til døden.
Og akkurat det der kjentes ganske kjipt ut. Jeg føler jo at jeg har fått mange, mange, mange små plantebarn, også skal jeg bare avlive dem? Det føltes pluselig så innimari unødvendig av meg å sette dem ut i live når jeg ikke skal ha dem allikevel. Jeg prøvde å tenke at fjerner jeg dem ikke, vil alle dø. Jeg tok uansett ikke bort alle i dag - jeg fjerna kanskje halvparten, slik at jeg har større sjanse for å få en sterk plante. Så her gjelder virkelig "den sterkeste overlever" - de andre må bare dø.
Men at disse bittesmå plantene er et liv, det er helt sikkert!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar