Fadderbarn

Forrige lørdag var en hjemme-og-slappe-av-kveld, og tilfeldigvis var det Artistgallaen for Plan som sto på TVen. Egentlig fulgte jeg ikke særlig med en gang, men en gang i blant titta jeg bort og jeg ble bare mer og mer minna på alle menneskene som ikke har så mye som vi virkelig tar som en selvfølge. Jeg snakker selvfølgelig ikke om andre land som også sliter med å logge inn for å se selvangivelsen sin og håper på at de får noen tusen ekstra til sommeren (for det var jo en "skandale"), men de som ikke får gå på skole, får medisiner når de blir syke eller får spise seg mett hver dag. Jeg tror jeg selv har hørt om dette så mange ganger at selv om jeg ser noen bilder på TVen av sultne og syke mennesker en gang i blant, så går det ikke særlig inn på meg. Men etter å ha tittet opp på skjermen noen ganger i løpet av kvelden kjente jeg mer og mer på hva dette egentlig betyr. Jeg trenger vel ikke å si så mye mer, vi alle veit jo hvordan verden egentlig er...eller ihvertfall sånn nesten.

Som de flere ganger sa i løpet av kvelden, 250 kr mnd er virkelig ikke mye i måneden om vi sammenligner oss bittelitt med levestanderen i disse landene. Det er sikkert mye man kan gjøre får å gjøre livet til et annet menneske litt bedre, og om det så er å kjøpe seg bedre samvittighet, så gjør jeg heller det enn ingenting. Så jeg ble altså fadder denne kvelden.

Så den litt hyggeligere delen av dette. Mulig dette ikke er noen kjempenyhet for mitt fadderbarn, men jeg syntes det ihvertfall var ganske "morsomt"; jeg kunne velge verdensdel jeg ønsket å ha mitt fadderbarn, og kanskje ikke så overraskende valgte jeg Afrika. Plan har 24 land de har prosjekter i Afrika, så da jeg fikk papirene i går og så at vi "tilhører" Plan Ghana var jo det ekstra fint for meg! Og da jeg begynte å lese mer om både jenta og området hennes, ser jeg at hun bor i en liten by (eller område) jeg har vært to ganger! Området og "severdigheter" som var beskrevet er jo noe jeg kjenner veldig godt til - tross at dette er et forholdsvis lite sted. Som sagt er jeg ikke sikker på at mitt fadderbarn syns at det er "morsomt", men hva var sjansen for det her? (Når det er sagt- heldigvis er det ikke sånn at selv om et menneske blir regna som fattig, så betyr ikke det at de er ulykkelig hele tida!)

Så da er det ikke sikkert jeg har vært i Ghana for siste gang på ei stund allikvel.....:)


Og helt til slutt: synes du at verden er urettferdig, men du gjør egentlig ingenting med det? Da anbefaler jeg virkelig at du finner en organisasjon du synes gjør en god jobb, og støtt dem fast med et beløp hver mnd. Da hjelper du ihvertfall til med noe:)