Før jeg fikk Silva hadde jeg drømt om hund i mange år. Og jeg hadde hørt utalling ganger: "du veit hvor mye ansvar som følger med?" og "du veit at du må lufte den hver dag?" Og litt sånn oppgitt svarte jeg "ja..jeg veit det!" Og jeg gjorde forsåvidt det, jeg bare følte det ikke helt på kroppen. Etter å ha vært Silvas mamma i over 4 månder begynner jeg så vidt å kjenne på hva det ville si - sånn på ordentlig. Både på den positive og negative sida.
Den negative må vel av og til være noen av turene. Jeg skal vel ikke påstå at når jeg kommer sliten og trett hjem fra og jobb og aller helst har lyst til å synke langt, langt ned i sofaen, så er det kjempefristende og snu i døra etter 3 minutter for å gå en helst 40 minutters tur. Og 40 minutter er jo ikke nok - da vi må vi ut på enda en lengre tur seinere på kvelden. Jeg synes selvfølgelig at det er kjempekoselig å gå tur med jenta mi, men innimellom - jo, da kunne jeg faktisk heller tenkt meg å vært inne...
Jeg har vel forsåvidt visst det en stund, men etter å sittet i limt inn noen bilder nylig, innså jeg enda en gang hvor altoppslukende hun er. En ting var at ca alle bildene jeg hadde fremkalt var av henne - en annen ting var at noen av bildene var fra bursdagsfeiringa mi. Hva var det bilder av der? Jo tre stk: Et av en venninne som holder Silva samtidig som hun blander en drink, et av meg i sofen sammen med Silva og en god del hår av Ida, og det siste var av Ida. Ehhh...hvor var gjestene mine?!? De var vel der, men de ble bare ikke med på bildene jeg hadde fremkalt...
Det gjenspeiles vel også på nettet; blogsinnleggene mine har vel ikke handlet om så mye annet de heller. Og bildene på facebook...
Så man kan vel si at det går ekstremt mye i familieliv om dagen. Så jeg må bare oppfordre alle til å prøve å dra meg ut av stua (jeg er forsåvidt mye ute av stua, da jeg går så mye tur - men ut fra Ryen da...), men heller godta at kanskje Silva må være med. Ellers bare stikke innom her da!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar