onsdag 20. januar 2010

Studentlivet er i gang

Ja, da er jeg student på 3. dagen. Mandag og i går var det skoledager, men en måned framover nå er alt mitt ansvar. Jeg kjenner at jeg tenker på det hele tiden - hvert eneste minutt jeg sitter hjemme tenker jeg at jeg bør lese litt. Jeg håper virkelig jeg klarer å finne en rytme som setter av tid til lesing og når jeg er ferdig, ja da er jeg faktisk ferdig for dagen. For selv om jeg har bestemt meg for at jeg har gjort nok i dag, har jeg selvfølgelig ikke gjort nok - og tenker at jeg virkelig har andre ting å gjøre enn å sitte her å skrive et blogginnlegg. Klokka måtte faktisk bli 9 i kveld før jeg torde å skru på TVen, tross i at jeg slutta 3 i dag. Jeg har jo absolutt ikke brukt all denne tida på skolearbeid, tvertimot, kanskje bare 45 minutter. Men ved å ikke ha på Tven er ikke samvittigheten fullt så dårlig. Det tar nok ikke så lang tid før det går bra å se på TVen igjen bare jeg har boka liggende åpen i fanget. For TVen og PCen er nemlig nøkkelen til å klare studiet - det er nemlig det som skal bort. Ikke sånn fysisk, men det er den tida jeg skal ta av. Jeg kan jo ikke ofre Silva eller å snakke med Andreas, så da blir det henging på facebook og en god del titting på tv program. Jeg regner også med det blir mye vasking og ryddig framover, for det er lovlige tinge ting å gjøre isteden for å studere.

Jeg har jo selvfølgelig en unnskylding for hvorfor jeg bare har brukt 45 minutter i dag når jeg uansett tenker på det hele tida uansett. Jeg kan dele den med dere for å rettferdiggjøre meg selv, for det er faktisk ikke min skyld denne gangen. Det er Høgskolen faktisk. For de klarer jo ikke å få meg ordentlig inn i Fronter (hele systemet som gjør at man kan følge undervisningen på nett), så jeg har faktisk svært lite å forholde meg til akkurat nå. Jeg veit jo faktisk ikke hvilken litteratur som passer til tema vi skal ha neste gang. Ikke har jeg fått de to oppgavene jeg skal gjøre til neste gang heller. Så jeg krysser fingra for at de praktiske tingene snart blir i orden, så det kan holde å bare være misfornøyd med meg selv...

Ingen kommentarer: