Et døgn igjen...

...og jeg er ferdig som student i denne omgang! Jeg aner ikke hva som har gjort at jeg føler disse 30 studeiepoengene her teller så innimari mye mer enn de 180 jeg har fra før. Jeg føler den eksamen jeg skal igjennom nå er så viktig at jeg ikke helt forstår hvorfor det ikke ligger en nyhetssak på det der ute. Så heldigvis har jeg jo bloggen - her inne er eksamen min det viktigeste som foregår her i verden akkurat nå.

I motsetning til panikken og angsten jeg hadde for noen uker siden, føler jeg nå at jeg er helt rolig. Ihvertfall etter forholdene. Jeg føler jeg har lest det kan lese, og det jeg ikke kan nå, det kan jeg ikke i morgen heller. Jeg mener at jeg kan nok til at det skal være mulig å stå på en av oppgavene vi kan velge. Utover det ønsker jeg ikke å tenke noe særlig mer akkurat nå. Det er først i morgen jeg kan gjøre meg opp en mening om jeg kunne det godt nok - og om jeg har klart å skrive en god nok oppgave.

Som en kollega sa til meg: du må se på det positivt og likegyldig. Og jeg tror jeg gjør det nå. Jeg tror det skal gå bra (eller bra nok) - og gjør det ikke det, så får jeg en ny sjanse. Okey - det siste er vel type veldig bittert, men det er bare et fag - og en eksamen. Og ikke hele livet mitt, som det egentlig har føltes den siste tida.

Wish me luck!!