Oslo - min by!

Det går farlig fort nedover på antall dager igjen å være i Norge, og jeg har tenkt mye på det jeg setter pris på i Norge. Nå høres det ut som jeg skal reise bort for evig tid, men jeg synes to måneder er ganske lenge å være i et helt fremmed land uten noen jeg kjenner. Men ihvertfall - det er selvsagt mye bra med å være nettopp her akkurat nå. Jeg velger å skrive et lite innlegg om hvorfor jeg er så utrolig glad i nettopp Oslo.

Etter et år på folkehøyskole hvor jeg trived veldig bra, kom jeg tilbake til Ringsaker for et år. Dette året i Br dal var hva jeg vil kalle et "drittår". Mulig det finnes positive ting med det, men det overskygges dessverre av alt det negative. Jeg tror jeg var en rimlig sliten og lei jente som fant veien til oslo for ganske akkurat 3 år siden. Jeg hadde satset alt på alt skulle bli bedre bare jeg kom bort. Og jeg anser meg som utrolig heldig for at jeg hadde rett i nettopp det!

Av folk jeg kjenner fra Ringsaker er de fleste av de jeg trives å omgåes med også funnet sin plass i byen, så jeg slapp å forlate så mange venner. I tillegg har jeg møtt så mange nye trivelige folk som egentlig har all ære for at jeg trives så godt. En tusen takk til alle som føler seg truffet!

Når det gjelder å komme seg fra a til b, synes jeg også oslo ligger et par hakk foran Ringsaker. Det er mye klaging på kollektiv transporten i byen, men jeg er egentlig bare kjempefornøyd! Okey - det virker litt kjipt i det øyeblikket jeg ser at jeg akkurat ikke rakk trikken, men når jeg tenker meg om er det vel egentlig ikke så ille å måtte vente i 5 minutter. Det er ihvertfall betydelig bedre enn å måtte ringe å bestille bussen! Noe som faktisk var tilfellet for søstra mi. For å gjøre det litt enklere for henne, holdt det med at hun ringte på søndag, så skulle bussen komme hele uka.
For å ikke snakke om da man er på byen på Hamar (3 mil unna)og skal ta nattbussen hjem - og pga en eller annen dum grunn så går ikke bussen! Hva gjør man da? Taxi til 1000 kr (det var forøverig taksten for 3 år sida, så da kan vel kanskje ha steget litt...)? Eller en ringerrunde og vekke alt som er av venner og bekjente og spørre om de ikke kunne tenke seg en tur til Hamar og tilbake?

I Moelv hente det fra tid til annen at jeg kunne meg å dra på konsert. De store konsertene var selvfølgelig i Oslo, og når siste tog gikk hjem kl 11, ble det ofte uaktuelt. Jeg kunne selvfølgelig planlegge en helgetur med overnattig på hotell, men da var pluselig ikke billetten til bare 250 kr så billig lenger.
Jeg vurder nå å dra på en konsert på lørdag. Jeg synes det er veldig befriende å ikke trenge å bestemme meg for om jeg vil gå før på lørdag ved 8-9 tida på kvelden. Itillegg var gratiskonsertene med a-ha, kaisers og postgirobygget veldig bra!

Jeg er også glad for tilgjengeligheten på det meste. Andreas og jeg trengte melk og brød i sta, og mens vi satt og var rimelig late vurderte vi å stikke på 17-11 framfor Rema. Det skyltes at 7 11 ligger ca 20 meter fra utgangen, mens til Rema må vi gå et par hundre meter. Vi slo fast at ved å gå på 7-11 var vi på vei til å ble en type personer vi ikke ønsker å være som, så vi gikk på Rema.
Vi skulle også poste et par brev og var litt usikre på hvor nærmeste postkasse var. Den viste seg å være på posthuset- som vi fant ut var 50 meter unna. Vi har kanskje igjen i ble bedre kjent i nærmiljøet, men jeg veit ihvertfall at det jeg trenger er innen en radius på 300 meter.

Jeg kunne sikkert sagt så mye mer, for jeg har aldri trivdes så godt noe sted noen gang. Ofte føler jeg at jeg aldri har tid til å rekke noe - noe som gjør meg ganske så oppgitt. Men for de som ikke har opplevd begge deler og som kanskje lurer: i en konkurranse av hva som er best av å havne litt i tidsklemma eller å ha all verden tid man ikke veit hva man skal bruke på, vinner definitivt tisklemma!

Sommer i Grimstad

Selv om jeg har tatt meg en feriedag i hele sommer, sitter jeg igjen med følelsen av å hatt mange ferier. Jeg har vært på flere helgeturer, både et par turer til Moelv, Trondheim, Gøteborg og Stavanger. Og i helga var det altså Grimstad som sto for tur. Foreldra til Åshild har hytte der nede, så på fredag tok vi den fire timer lange turen nedover. Hytta ligger vel egentlig i Fevik, for de som er lokalkjent (selv om jeg tviler på at jeg har en eneste venn som aner hvor det er). Ihvertfall - det var sørlandet på høyt nivå! Masse hvite små, hvite hus, hav og selvfølgelig sol! Jeg hadde store planer om å bade (igjen...), men bikinien min var dessverre like tørr da jeg dro som da jeg kom... Lise og Åshild derimot kasta uti vannet. For å sette en ekstra spiss på sørlandsidyllen, var det reker og hvitvin til mat på lørdagen. Og med hjemmelaget rabarbra- og pære suppe fra egen hage, var dette virkelig en drømmesommer på en helg! Anbefales!

Og nå som jeg ser ut på været i dag (og ikke minst kjenner på det!), har jeg en følelse at dette var noe av det siste jeg fikk se av norsk sommer i år.

Og når det gjelder sørlandsbyenes beliggenhet:

Jeg var jo skråsikker på hvordan rekkefølgene til disse byene er. Jeg husker jo alltid Lille Grimme Arne Trenger Ris! Det jeg mener er problemt til denne regla er at den tydelig er laget av en sørlendeing på vei mot Oslo. Siden jeg mener og tror at Oslofolk på vei nedover er mindre kjent enn sørlandsfolk oppover, bør regla gå motsatt vei. For å forhåndsi hvilken by man kommer til må man jo ta den baklengs! Jeg sliter litt med å komme på en ny og bedre regler, så forslag taes i mot med takk! Kan være greit sånn til neste gang jeg skal nedover.

Men det stemte heldigvis på veien hjem!

Mitt nye hår

Det er vel sånn teoretisk sett ikke nytt, håret satt jo der tidligere og, men jeg kan love dere at det føles nytt!

Siden mamma, pappa og Ann Helen kom til Oslo i dag så jeg muligheten til å få ordna litt på håret også. Jeg veit ikke om det var de x antall gangene jeg har farga det, den gangen jeg hadde dreads eller bleikinga som har gjort det, men det føltes bedre å dra fingra gjennom en hesteman enn håret mitt. I tillegg ligna jeg pinlig mye på alle bildene jeg kan fra av meg selv fra jeg var 13 år og oppover. Så siden håret føltes ubehagelig å ta på, i tillegg til at det var ganske kjedlig, var det endelig på tide å prøve noe nytt! Jeg har vel aldri gjort en så ekstrem forandring med håret. Mange vil nok kalle det litt pysete, for så ekstemt var det vel kanskje ikke. Men for meg var det det. Jeg har sverga til det lange håret så langt jeg kan huske. Kanskje det ikke har sett sånn ut, for det har jo ikke vært spesielt langt - men det vokser sakte og har en utrolig evne til bli skikkelig stygt nederst.Så derfor har jeg gleden (?) av å presentere: meg med mitt nye hår!

Før

Etter

(jeg har selvfølgelig benyttet meg av det ganske vanlig trikset å sørge før at jeg har en dårlig hårdag og ser bleik og sliten ut på før-bildet, mens etter-bildet er tatt med betydelig større megde sjel)

Spørsmål med svar i bilder

Mirakel foreslo at jeg kunne svare på noen spørsmål via bilder, og nå som jeg begynner å føle at jeg er blitt en erfaren blogger, henger jeg meg selvsagt på! Jeg synes jo også sånne ting er skikkelig gøy!

1: Hva leser du akkurat nå?

Jeg er vel ikke akkurat kjent for å være en litterær person, så jeg leser selvsagt bare en avis. Men gleden er stor, da vi nettopp har begynt å abonnenere på "Aften" igjen! Jeg blir like glad hver gang jeg ser at det ligger en ny avis rett utenfor døra. Litt sånn roomservice egentlig. Nå skal de sant sies at jeg aldri har tatt meg råd til roomservice, men det skjønte dere kanskje?

2: Hvilken farge har du på tannbørsten din?

Den har faktisk ganske spreke, fine farger, men siden jeg hadde en sånn tannbørste som klikka hver gang jeg pussa for hardt sist gang, har jeg tatt igjen for det nå. Og det synes på busta... Så selv om fargene er fine, er det vel på tide å bytte ut...

3. Ta et bilde ut av stuevinduet ditt

Jeg valgte å bruke bildet som var av den uklare varianten, men som derimot hadde finest lys. Slik kan dere se den flotte utsikten på nabotakene, men dere kan ikke se at jeg har klart å tatt livet av de ganske så nyinnkjøpte lilla blomstene mine. Det viser seg at fingrene mine bare er lysegrønne....

4. Ser du bunne av skittentøyskurven din?

Hmmm....jeg ser vel ærlig talt nesten ikke skittentøyskurven i det hele tatt... Detta ble nesten pinlig...men det skal sies at bildet er hentet fra boden.

5. Ta et bilde av noe du nylig har kjøpt deg

Selv om jeg ikke har fått meg noen stilling som kunst og håndverklærer enda, ser jeg ingen grunn til å ikke fortsette å kjøpe en rekke fargerike skjærf.

6. Hvordan ser sengen din ut akkurat nå?

Siden vår toroms ikke innholder soverom, er senga vår forvandlet til en vakker sofa på dagtid. Her med både lat kjæreste og kanin.

7. Hvordan ser det ut inni kjøleskaet ditt?

Etter flere dager på stappfullt kjøleskap som førte til frossen mat innerst og lunket mat ytterst (det var 10 er marked på Ultra), har kjøleskapet endelig fått en normal mengde mat i forhold til størreslen.

8. Ta et bilde av kjæredyret/babyen din

Kanskje ingen overraskelse at det var et bilde av Ida her, som jeg anser som både kjæledyr og babyen min. Jeg har jo resonert meg fram til at fisken var pynt, så jeg har ikke dårlig samvittighet for at han ikke får være med her.

9.Ta et bilde av noe du misliker med der du bor

Bildet trenger kanskje en forklaring. Se på punktet midterst i bildet. Det er det dypeste punktet på badet. Sluken i dusjen derimot har et av de høyeste. Det byr på problemer hver gang det kommer vann fra dusjen. Å legge fra seg noe helst på gulvet mens man tar en dusj, er man andre ord noe av det dummeste man kan gjøre i denne leiligheten.

10. Ta et bilde av noe du liker spesilet godt der du bor

Det var vel kanskje her jeg burde ha satt inn et bilde av fisken, men jeg velger allikevel hyllene på kjøkkenet. Mange forskjellig glasskrukker (både gamle og nye) øverst og kurver nederst. Jeg vil si meg temmelig fornøyd med denne måten å oppbevare maten. Mulig jeg er materialistik når jeg velger dette som noe bra med leiligheten framfor fisken (eller kanskje til og med Andreas eller Ida), men jeg vil kalle det et uttrykk jeg finner på nå, sjarmerende materialistisk. Det er materialistik på en bra måte, så da er det greit. Itillegg føler jeg det blir noe klissete å ha et bilde av Andreas her - (selv om han selvsagt er en veldig bra ting med leiligheta:)

Siden Stine nettopp har fått ny blogg, kan jo du svare på det samme.

Jenter og dokø

I går var det på tide å komme seg ut på byen igjen. Siden vi var en liten gjeng, var i grunnen det viktigeste å være på en sted hvor det var plass å sitte og man kunne prate uten å skrike. Vi fant en litt stusselig sportsbar rett nede i gata, men det funka i grunnen til vårt bruk. Jeg kunne observere et stort antall menn iforhold til kvinner, noe som sikkert var meninga. For da jeg skulle på do var det tre dører: to til menn og en til damer. Det var da jeg så noe jeg aldri har sett før: i kø sto det to stk - og begge var menn! Alså: ingen kø inn til jentedoen, selv om det var dobbelt så mange guttedoer! I det han ene mannen så meg, reagerte han bråkjapt og tok min do rett foran øya på meg. Egentlig var jo det ganske frekt, men jeg kunne ikke bli sur. En mann som må ta jentedoer pga lang kø - det er jo bare rett og slett en bra historie! Kanskje ikke en kjempebra historie, men hadde det ikke vært fordi jeg nettopp har fortalt den her inne, tror jeg at vi ihvertfall ville ha fortalt den til ihvertfall en person.

Og det kan det vel hende at jeg gjør også - neste gang jeg stiller meg i guttedokøa fordi jeg ikke orker å stå i den 10 ganger så lange jentedokøa. Jeg tror ikke menn går mindre på do enn jenter, men det jeg lurer på er: hva i all verden er det jenter driver med så lenge inne på do?!?
Okey - sånn innimellom vil det jo være en grunn til å være der inne litt ekstra, men den lange tida jenter bruker på do skjer ikke bare en gang innimellom.

Jeg tok en gang tida på hvor lang tid jeg brukte. Før jeg forteller videre føler jeg at jeg må forklare hvorfor. Jeg sto i guttekøa og siden flere gutter der mente det var dårlig gjort, påsto jeg at jeg var like rask som en gutt. Derfor tok vi tida på flere, inkl meg. Og felles for oss alle var at det tok under ett minutt. Jeg mener å huske at jeg bare brukte 40 sek. Det var da lagt inn litt ekstra innsats, men jeg hadde uansett ikke brukt mer enn et minutt hvis jeg tok meg god tid - det er jeg helt sikker på. Så hvordan kan det da ha seg at jenter sånn igjennom okkuperer doen mellom 3-5 minutter? Og på toaletter flest er det ikke speil en gang!

Mulig ingen vil gi meg et ordentlig svar på det, men jeg kan heller bruke dette innlegget som en oppfordring til jenter flest: prøv å vær litt raskere på do - det er så innimari irriterede for de som står utenfor i kø!

Hoppeloppe land

Denne uka har jeg jobbet min andre uke i sommerklubben for funksjonshemmede. Siden det var litt smådårlig vær som vanlig, skulle vi ha vår siste dag på "Hoppeloppe land". Vi lederene var litt i tvil om dette ville slå an. Han ene hadde snakka med en gutt på 10 år som syntes dette senteret var ganske kjedelig. Vi bestemte oss allikvel for å ta turen til det senteret med trampoliner, hoppeborger, ballrom og sklier og litt andre ting. Om de kjeda seg litt ville det jo ikke gjøre noe...

Hun jeg hadde ansvaret for ville være i ballrommet. Så leita jeg etter det før jeg fikk henne inni, mens jeg satt pent utenfor og snakka med henne. Siden jeg uansett skulle sitte der en stund, fant jeg ut at jeg like gjerne kunne sitte oppi ballene. Og når jeg først satt oppi der, huska jeg godt hvor gøy det faktisk er med ballrom. Det var vel ikke til å unngå å ikke leke litt med ballene. Jeg måtte jo vise henne hvordan man kunne rulle seg i dem for at det skulle være skikkelig gøy!

Etter en stund fikk jeg ei anna til å sitte der med henne slik at jeg kunne ta en runde å se på hva som faktisk var på senteret. Jeg kom bort til den store hoppeborgen - som for øyeblikket var helt fri for barn. "Skal jeg bare hoppe litt?" Og jeg tenkte "ja, det tror jeg rett og slett at jeg skal" Også gjorde jeg det. Jeg hoppa masse i hoppeborgen - helt alene - i håp om at det verken var overvåkingskamera eller foreldre som kunne se meg.

Turen gikk videre, og jeg fikk øye på en hoppe-sklie (sklie med luft). Her var sjansen for at mange ville se meg om jeg hoppa alene. Men jeg måtte jo prøve! Pluselig var rollene i klubben snudd - nå var det jeg som gikk rundt og leita etter et av barna våre som var villig til å være med i sklia. Slik ville det se ut som om jeg bare var en flink assistent som til og med lekte med barna. Men jeg fant ingen barn som ville være med meg....

Jeg gikk tilbake til jenta jeg har ansvar for og prøvde å overtale henne til å være med å hoppeborgen. Og jada - det ville hun. Og veldig heldig for meg! Vi hoppa og hoppa! Og det så hele tida ut som om jeg bare var på jobb. Hun ville til og med prøve sklia. Den var skikkelig bra - man sklei nedover samtidig som man hoppa!

Jeg har hoppa så mye denne dagen at jeg rett og slett ble både sliten og svett. Det er faktisk min definisjon på trening. Så jeg har trena i dag - og for nesten første gang har jeg syntes trening er gøy!

Konklusjon: jeg er ganske sikker på at barna mine skal få en stoor hoppeborg i hagen! Og jeg lover å være en skikkelig bra mamma for dem:)

Å klippe neglene til Ida....

Jeg unner min kjære kanin alt godt i verden. Jeg får derfor et stort problem når jeg enten ikke kan la henne få gjøre det hun vil fordi det kan skade henne selv eller noe annet, eller som i dag: må plage henne for at hun skal få det bedre. Nemlig å klippe negler! Ida blir dritredd og ved flere anledninger har hu bitt meg fordi hu blir så redd. Det pleier som regel å se ut som jeg har prøvd å tatt livet av henne hvis man ser på alt håret på klea mine etter en slik fight. Sist gang jeg skulle gjøre det så det ihvertfall slik ut. Jeg klarte selvfølgelig å klippe altfor langt inn, så hun begynte å blø! Ida har blødd en gang - og da var det jeg som var årsaken til det. Det blir vel feil å si en gang... for etter denne hendelsen har jeg virkelig drøya det lenge med å klippe igjen. Men i dag måtte det bare gjøres. Og tro meg - jeg var så forsiktig jeg bare klarte - men så gikk det galt igjen! Enda en gang klippa jeg for langt inn! Ida blir jo selvfølgelig sur på meg - jeg prøvde å gi henne godteri, men hun ville ikke ha. Og det er et ganske sikkert tegn på at hun er sur.
Jeg vil ikke klippe negla til ida mer. Jeg har vel egentlig aldri hatt lyst til det. Men jeg må vel.....

Ghana - en måned igjen...

Siden januar har jeg visst at jeg skal til Ghana i høst. Og jeg har så godt som bare gleda meg. Selvfølgelig har jeg tenkt at det blir dumt å reise fra Andreas i to mnd, og jeg er veldig klar over ting ikke kommer til å bli slik jeg ser det for meg. Det kan bli mye kjedeligere enn slik jeg til nå har sett det.
I går fikk jeg en mail fra Atlantis (organisasajonen jeg skal reise gjennom). Plutselig gikk det opp for meg - jeg skal søren meg reise dit om en måned! Jeg fikk vite hvor jeg skulle være og navnene på familien jeg skal bo hos. Jeg fikk vite andre detaljer om hvordan det er dit jeg skal - som at de faktisk har TV og at det er 8 km til nærmeste landsby. Plutselig ble det så virkelig. Selv om det var artig og lese mer detaljert om hvordan det kommer til å bli og jeg fortsatt gleder meg, begynner jeg å kjenne første tegn på reisefeber. Jeg gleder meg til å komme ned, samtidig som jeg gjerne vil være her i oslo litt til. Jeg skal jo forsåvidt være her litt til da...men ikke så lenge...og jeg kommer jo tilbake.
Jeg tror egentlig at litt av grunnen til at jeg kjente skepsisen komme, var at jeg i grunnen ble litt skuffa. Jeg ble nemelig veldig skuffa over hvem jeg skal bo med. Jeg har gleda meg masse til jeg skal komme sammen med en annen frivillig fra et annet sted i verden. En person som vil være fra et vestlig land og forhåpentligvis vil forstå meg på mange måter, men som er spennede å bli kjent med fordi vi tross alt er fra forskjellig land. Jeg har gleda meg til å bli tvinget til å snakke engelsk hele tida i to mnd, for da vil jeg forhåpentligvis bli litt bedre til det. Og jeg har gleda meg til at vi to frivillige kan fortelle ghaneserne om hvordan det er fra våre land.
Gjett hvor min "samboer" er fra?
Jo - Lillehammer!!!
Jeg føler jeg skal skal reise halve jorda rundt for å oppleve noe helt annen, også skal jeg bo med en fra nabobyen jeg er oppvokst! Hadde jeg ønska å bo med noen fra Norge hadde jeg ihvertfall spurt en av mine venner om de ville ha blitt med! Vi skulle visstnok ikke jobbe sammen, men vi skal bo sammen.
Jeg synes vel at dette var en såpass stor skuffelse at jeg måtte ringe Atlantis i dag og si at jeg ikke ønsket å bo med han. Jeg tviler ikke et sekund på at han er en hyggelig fyr - en gutt som reiser frivillig til ghana for å undervise elever kan jo ikke være annet enn hyggelig - men det er ikke det som er poenget. Så jeg krysser fingre og tær for jeg at kommer meg noen andre.... Så da gjenstår det tydeligvis å vente enda litt til på å vite hvor jeg skal....

Grønne fingre?

På msnblogging min skreiv jeg for en tid tilbake om ting som tyda på at jeg begynner å bli voksen. En av tingene var at jeg begynte å like blomster og planter veldig godt. Og jeg ser at dette er i full fart og utvikle seg. Jeg blir rett og slett mer og mer glad i planter - og sikkert mer og mer voksen. Det kan jo ha noe med at jeg ikke lenger er singel, og plutselig var det med en leilighet i pakka også - slik at jeg endelig kan leve ut blomsterdrømmen min. Den inneholder bl a en balkong med masse blomster. Det er riktignok ingen balkong her, men det er er en utstikker som jeg mener har blitt riktig så fin. I går var Andreas og jeg nemlig på Plantasjen. Og det var vel egentlig da det gikk opp for meg for alvor - det er jo helt fantastik med planter! Jeg hadde planlagt hva jeg skulle kjøpe, men det var ikke til å unngå å kjøpe noen ekstra. Jeg føler jeg må legge inn nien gode ord for Plantasjen på Skullerud - ikke bare var det planter, men også høner, undulater, parakitter, en grå papegøye, en svart fugl med gult nebb som så veldig aggresiv ut, skilpadder (!), store gullfisker og mindre saltvannsfisker. Før vi kom dit hadde vi trava rundt i andre butikker for å finne ting vi leita etter, og vi var ganske slitene, men alt slitet ble glemt idet jeg kom inn døra (ikke for Andreas vel å merke...). Så som dere skjønner - stedet anbefales!

Grunnen til mi planteentusiasme kan muligens grunne ut i at jeg ikke bare har klart å holde liv i de tidligere jeg har hatt, de har til og med vokst. Jeg må spesielt nevne en - jeg kjøpte en litt halvrar plante på Rema i høst en gang. Den kunne sikkert vel OK, men kvistene gikk i rare retninger og bladene sto høyt opp på noen stilker. Etter få dager angra jeg på at jeg hadde kjøpt den - jeg hadde en kunstig utgave av den samme og til og med den var mye finere! Siden jeg ikke synes noe om å drepe levende planter, la jeg opp en plan om å late som om jeg glemte den. Etter mange dager uten vann tok samvittigheten min meg igjen, og jeg ga den litt. Og sånn fortsatte det.... Og etterhvert begynte det og komme mange nye blader. Den var fortsatt like rar, og for at jeg ikke skulle glemme at jeg ikke ville ha den, byttet jeg ut blomsterpotta med en gammel mais-hermetikkboks. Slik så den enda styggere ut. Men det er ikke greit å la være å vanne en blomst hvor det er jeg som har sørget for at den har vokst! Så uten at det var meninga - jeg har begynt å få det for meg at jeg muligens kan ha grønne fingre. Oppskiften er: gi litt vann sånn innimellom.

Jeg hørte en gang om jeg dame i Moelv som hadde en egen nettside for hagen sin - jeg håper ikke at jeg blir sånn, selv om jeg kan se at jeg til og med er på vei dit. Jeg ber pent om at noen sier fra til meg hvis det her tar av.

Mine første uteblomster

Besøk på Sjernarøy

Pga planen om iherdig sparing til Ghanaturen, ble det bestemt at det ble null ferie på meg i år - dvs bortsett fra fredag den 3. august. Da var det som sagt endelig på tide å møte folkehøyskolejentene igjen! Og selvfølgelig - det ble like artig som jeg antok!

Etter at vi konstant hadde gått feil vei til alt vi skulle i Stavanger var vi ganske redde for å vi skulle gå av på feil sted. Båtturen skulle ta 1 1/2 time, og da båtmannen forstår vi er liutt forrvirra om hvor vi skal gå av, spør han: "hvem skal dere til?" Så kunne han fortelle oss hvilket stopp vi skulle av på. Da skjønner man at man skal til et koselig sted!

Dette var noe av det vi gjorde:

Kjøre traktor:

Det er lenge sida jeg har blitt mer postivt overraska enn da Kari, Anita og Åse møtte Ida, Mari og meg på båthavna i traktor! Til tross for at jeg er oppvokst med jorder hvor enn jeg ser, følte jeg meg temmelig fersk på "traktorområdet". Kari derimot virka å være en erfaren traktorkjører, og hele gjengen ble frakta trygt til hytta vi skulle være.

Hele gjengen er storfornøyd med å bli frakta i traktor!

Traktorfører Kari

Se på kuer:

Igjen - man skulle kanskje ikke trodd at mine 18 første år ble tilbrakt med god tilgang på kuer. Disse dyra har vel alltid facinert meg, og jeg klarte ikke styre facinasjonen denne gangen heller. Jeg antar at ca halvparten av alle bildene jeg tok på hele turen er av kuer. Jeg veit ikke hvorfor jeg liker dem, men det kan kanskje være følelsen av å være i fokus. Det er ikke ofte jeg har så manges fulle oppmerksomhet uten at jeg jobber litt for det en gang. Absolutt alle så på meg hele tida! (og kanskje litt på de andre og da...) Hvis jeg satte meg på huk bøya alle hodene sine og ville se på meg mer:) Jeg er klar over at jeg kanskje ikke trenger å føle meg sånn kjempespesiell, men jeg liker å tro at de liker meg.

Spise:

Det er vel ærlig talt det man stort sett gjør på hyttetur, og denne gangen var intet unntak. Vi var heldigvis heldig med været på fredagen, så da kunne vi sitte i vannkanten å grille. På lørdag var vi invitert oppe hos foreldra til Kari og vi fikk både lunsj og kake. Lørdagskvelden skjer det som alltid skjer: vi hadde kjøpt inn masse godteri - vi skulle være helt sikre på at det var nok!! Selvfølgelig var vi ganske mette etter lunjen, så sånn rundt ti var middagen spist opp. Det var en sånn type middag hvor man har store problemer med å forestille seg hvordan det er å være et av de fattige barna i Afrika. Så skulle vi endelig begynne på godteriet. Jeg merka at hver eneste bit jeg spiste bydde meg i mot, samtidig som jeg ikke hadde noe valg. Bordet var stappfullt av godri og dette var siste kvelden! Jeg forventer ingen sympati - jeg bare forteller hvordan det føltes.

Grilling i vannkanten - sånn skal en ekte sommer være!

Legg merke til hvordan Anitas arms på merkelig vis blir ekstra lang idet hun prøver å få tak i litt godteri...

Spille kort:

Jeg har aldri vært spesielt glad i å spille kort, og prøver for det meste å vri meg unna hver gang anledningen byr seg. Siden vi skulle ha det koselig denne helga, tenkte jeg at mine tanker rundt kortspill fikk være. Siden vri-åtter er det eneste kortspillet jeg husker, var det vel egentlig på tide å friske litt opp igjen. Valget falt heldigvis på et spill jeg faktisk en gang i tiden var lidenskaplig opptatt av: nemlig Games. Nesten hver eneste midttime på barneskolen ble brukt til nettopp dette spillet. Mari og jeg var på lag, og jammen meg skulle det vise seg at det her var vår greie. Det er sjelden jeg finner noe jeg er god i - med dette er tydeligvis noe jeg bør satse på. Noen mente at det handla om flaks, men det er jeg dypt uenig i. Jeg fulgte meg på medspillerne, og de fulgte med på meg. Slik kom jeg det nærmeste jeg har vært paranoid noen gang. Gjennom hele seriene vi spilte var pulsen høyere enn normal og jeg fikk faktisk sjelvinger! Så selv om Mari og jeg vant begge seriene, tror jeg dette vil tære for mye på nervene mine til at jeg vil legge opp til noen karriere innen dette spillet.

Mari og jeg vant det jeg velger å kalle "soleklart"

Søndag var det tid for å reise hjem. Det er alltid synd å reise fra gjengen, men nesten like synd å reise fra vakre Sjernarøy. Til og med dama i butikken kommenterte at vi skulle reise - tenk å "bli kjent med" butikkdama etter en helg! Herlig sted - og herlig tur!

Alene hjemme

De siste ukene kan jeg knapt huske en kveld uten å være med Andreas. Derfor var det nesten litt rart da han reiste til Trondheim på tirsdag. Siden jeg skal til Stavanger i mårra, er Ida på ferie hos mamma og pappa. Så jeg er faktisk helt alene... Det stemmer vel ikke helt - siden jeg er i leiligheta til Andreas er jo "fisken" her. Men jeg ser at han han sine begrensinger som dyr. Jeg synes egentlig at han gjør seg bedre som pynt enn dyr. Ikke blir han spesielt glad når jeg kommer hjem (noe jeg anser som viktig hvis det skal være et bra dyr) og selv om jeg prater med han innimellom er det ærlig talt ikke mye selskap i han. Allikvel synes jeg han er en bra fisk. Jeg blir ihvertfall litt glad når jeg ser han. Som pynt scoorer han veldig bra da. Jeg kan vel påstå at han er den beste pynten som er her. Jeg synes heller ikke det gjør noe at jeg forskjellsbehandler han og Ida. Som nylig utdanna lærer har jeg lært at man ikke skal behandle alle likt. Så mens fisken må klare seg stort sett alene denne uka, er ida på en knallbra ferie på landet. Pappa har sendt meg noen bilder av hva hu har bedrevet tiden med:

I tillegg løper hun fritt mellom stua og verandaen, og jammen meg har hu vært en luftetur på jordet også. Hun har det helt topp emd andre ord!

Jeg for min del har benyttet disse alene-dagene til jobb og sove. I går kveld var jeg ute med folka på jobben. Vi var på la boheme og vi alle var vel enige om at det lureste var å ta det rolig og dra tidlig hjem - det er tross alt den store innflyttuka, og det er mye å gjøre. Og jeg tenke forsåvidt det i går kveld og - var bare at jeg hele tida tenkte "jeg skal gå snart". Og ettehvert gikk det som det måtte gå. Je ble overbevist om at jeg trenger da ikke såå mye søvn, og det går helt fint å drikke litt til. Så sånn rundt halv 4 var jeg i seng. Da var det utrolig godt å ha kort vei til jobb! Jeg har hele tiden vært fast bestemt på at ta trappa til jobb - IKKE heisen! Men i dag var det ingenting som føltes mer naturlig å ta heisen. Formen var vel ikke på topp for å si det sånn, men jeg andre vel egentlig ikke på at jeg var ute - det var jo tross alt gøy! Det jeg derimot angret på var at jeg hadde sagt ja til å jobbe overtid! Og jeg takker høyere makter for at det ikke var behov for det i dag! Kl 4 bare det rett til kebabsjappa, for å så sove i 2-3 timer. Jeg klarte ihvertfall å forsove meg til avtalen med Ole kl halv 8. Men det var vel bedre å forsove meg til de enn til jobb!

Okey...det var ikke helt sant.. selv om jeg kanskje ikke forsov meg, ble vel fort klokka 20 minutter for seint...men, men..inegn som reagerte og jeg tok igjen de 20 minuttene på slutten av dagen.

Men nå er det på tide å ta den siste kvelden alene - i mårra går som sagt turen til Stavanger og jeg får møte folkehøgskolejentene mine igjen! Gleder meg!